Slaegt

Gunder Jonsen - eller Jonssøn, om man foretrekker - kan trygt karakteriseres som en ruvende skikkelse i sin samtid. Han var født i 1460-årene på Bringsvær i Fjære, Aust-Agder, hvor han vokste opp med sin eneste søster. Moren var ventelig fra storgården Balestad i Gjerpen . Faren, Jon Bringsvær - som vi vet lite om, mistet familien trolig ganske tidlig. Allerede i 1485 døde søsteren til Gunder, kanhende i sin første barselseng. Hun etterlot seg sønnen Anders Herlofsen. Enkemannen het Herlof Halvorssøn Tingstveit. Både Gunder Jonsen, hans mor og svogeren var samlet på Bringsvær 21. januar 1486 da presten satte opp en overenskomst om en del av Bringsvær-godset - Tingstveit med laksefisket i Øyestad, Langsægården i Arendal og Kvarnes (Kvamnnes) i Høvåg. Søstersønnen vokste opp i velstand og ble gift til ytterligere velstand, først med datteren på Hope i Søndeled, og som enkemann med den adskillig yngre datteren til Ellef på Nersten i Øyestad. Anders etterlot seg et tallrikt avkom da han døde på begynnelsen av 1570-tallet. I 1480-årene tok Gunder Jonsen en frille - en kvinne han var glad i og levde sammen som om de var gift. Dette ble trolig ikke sett på som hverken oppsiktsvekkende eller forargerlig for en mann i hans stilling. Produktet av forholdet var frillesønnen Stian Gundersen, som faren tok seg godt av. Stian fikk både Store Løddesøl i Øyestad og annet jordegods. Han giftet seg med den rike Helje, trolig Torsdatter, Gjervold fra Tromøy. Omkring 1490 inngikk Gunder Jonsen lovformelig ekteskap. Trolig fant han sin utkårede i en slektskrets som sto moren nær. Man mener hennes navn er Svanaug eller Svane Anundsdatter fra Lardal i Vestfold. Med henne fikk Gunder verdifulle eiendommer i Vestfold, Telemark og endog Hardanger. I sitt ekteskap hadde Gunder en sønn og en datter. Sønnen Jon Gunderssøn overtok Bringsvær, og hans sønn Gunder etter ham. Datteren Ingeborg ble først gift med fogdesønnen Jon Eivindssøn Skindsnes ved Mandal, siden med Niels Bentssøn, fogd først i Nedenes og senere i Lyngdal. Barn i begge ekteskap. KILDER/LITTERATUR En stor del av beretningen omkring Gunder Jonsen, og spesielt vurderingene omkring hans forfedre, er hentet fra den anerkjente O.A. Aalholm, som har skrevet mye om emnet. En hovedfremstilling av dette tema finnes i Aust-Agder Arv 1979-80; "Om Bringsverd".

Kongetreff i Vestfold I midten av desember 1507 var Gunder Jonsen i Våle i Vestfold, sammen med ingen ringere en prins Christian, den senere kong Christian II. Prinsen utstedte da et brev til Gunder, som tyder på at Bringsvær-mannen har ydet ikke betydelige tjenester: "Oss elskelige Gunder Jonssøn må og skal ha med all kongelig rente og rettighet disse efterskrevne gårder, Bringsverd, Løddesøl, Maaland, Tingstvedt, Nevesdal, Hornebrog, Arnevig og Kvarenes, at nyde og beholde så lenge han lever." Noen har ment at dette innebar at Gunder fikk disse gårdene i gave, men alt tyder på at han allerede eide dem, tildels sammen med søstersønnen. Brevet innebærer derimot at Gunder er sikret hjemmel for livsvarig skattefrihet for eiendommene. Uttrykket "Oss elskelige" kan i utgangspunktet tyde på at Gunder var i kongelig tjeneste, O.A.Aalholm mener Gunder kan ha ført et kongelig fartøy, men dette er bare gjetninger.

Records not imported into INDI (individual) Gramps ID I0795: Line ignored as not understood Line 42811: 2 _PGVU Karsten

Records not imported into FAM (family) Gramps ID F0428: Line ignored as not understood Line 53270: 2 _PGVU Karsten