Slaegt

Åsta Gudbrandsdatter, Født i 2. halvdel av 900-tallet; nøyaktig fødselsår og fødested er ikke kjent; Nøyaktig dødsår og -sted er ikke kjent. Kongsmor. Foreldre: Gudbrand Kula; morens navn er ikke kjent. Gift 1) med småkongen Harald Grenske (død 990–995); 2) med småkongen Sigurd Halvdansson Syr (død ca. 1020). Mor til kongene Olav 2 Haraldsson den hellige (995–1030) og Harald 3 Sigurdsson Hardråde (1015–66); tante (mors søster) til Tore Tordsson (ca. 1030–1095) og muligens til Hallvard Vebjørnsson den hellige (død 1043); svigermor til Ketil Kalv (ca. 995–ca. 1040; se NBL1, bd. 7). Det er i egenskap av mor til to konger, som hver for seg kom til å ruve i norgeshistorien, at også Åsta har historisk betydning. Men omtrent ingenting er overlevert om henne, og en biografi må derfor innskrenkes til noen ganske få data. Far til Åsta, Gudbrand Kula, sies å ha vært opplending, men hvor gården hans lå (der Åsta formodentlig vokste opp), vet vi ikke. I sagatiden betegnet “Opplandene” et vidt område over det indre av Østlandet. Gudbrand skal ha vært av en ansett slekt, og en søster av Åsta, Isrid, skal ifølge overleveringen ha vært gift med Tord Guttormsson på Steig og mor til høvdingen Steigar-Tore. En annen søster skal ha blitt gift med Vebjørn på Huseby i Lier og vært mor til Hallvard Vebjørnsson (St. Hallvard) – men dette kan godt være en legende. Åsta ble først gift med den østnorske småkongen Harald Grenske, og de fikk sønnen Olav, den senere helgenkongen. Men da Olav ble født, etter sagaens kronologi 995, var Åsta ifølge en samstemmig tradisjon hjemme hos faren. Grunnen var Harald Grenskes eventyr med Sigrid Storråde. Men detaljene omkring dette varierer: Legendariske saga sier at Harald hadde forstøtt Åsta før han drog til Sverige på frierferd, mens Snorre hevder at Åsta reiste hjem da hun i etterhånd fikk melding om frierferden og mannens død. Noen år senere giftet Åsta seg med en annen østnorsk småkonge, Sigurd Syr på Ringerike. Olav Haraldsson vokste opp hos stefaren. Med Sigurd Syr fikk Åsta sønnen Harald, den senere kongen Harald Hardråde. Hos Snorre fremstår så Åsta – sammen med Sigurd – som rådgiver for den unge Olav Haraldsson, når denne etter 1015 holder på å etablere sitt norske kongedømme. Men dette er tydelig et rent fortelleteknisk grep fra Snorres side (typisk for ham), så han i dialogform kan få utviklet visse tanker om det norske kongedømmet og knytte personene sammen. En annen fortelling, den om Åstas forløsning (i “tåtten”, dvs. kortsagaen, om Olav Geirstadalv), har også i første rekke med helgenkongen å gjøre, og sier egentlig ingenting om Åsta. Ved siden av Harald hadde Åsta og Sigurd sønnene Guttorm (variant: Gudrød) og Halvdan (i én tekst er også en viss Sigurd nevnt), og døtrene Gunnhild og Ingrid (variant: Ingebjørg). Gunnhild ble gift med Ketil Kalv på Ringnes i Stange, mens Ingrid ble gift med en viss Nevstein og var mor til Tore, som var fosterfar til kong Magnus Berrføtt og dennes sønn Sigurd Jorsalfare. Sønnedatteren (Halvdans datter) Bergljot ble gift med Finn Arnesson.