Slaegt

Inga Fra Varteig, Fødselsår og fødested er ikke kjent; Død 1234 i Bergen eller Oslo. Kongsmor. Foreldre: Ukjente. Trolig gift ca. 1207 med birkebeinerhøvding og syslemann Vegard fra Verdal (død 1221; se NBL1, bd. 17); frille til kong Håkon 3 Sverresson (død 1204). Mor til kong Håkon 4 Håkonsson (1204–63). Inga er kjent som kong Håkon Håkonssons mor. Hun fødte ham i skjul, og de to gjennomlevde dramatiske hendinger i Håkons to første leveår. Senere var hun garantist for hans kongelige avstamning. Håkon Håkonssons saga forteller at kong Håkon Sverresson var lenge i Borg (Sarpsborg) høsten 1203 og hadde Inga fra Varteig i Eidsberg åpenlyst hos seg i herberget. Hun var i slekt med bymannen Audun i Borg og hadde mange gode frender i Borgarsysle. Håkon Sverresson døde nyttårsdag 1204, og den følgende sommeren fødte Inga en gutt på Folkenborg (Folkisberg) i Eidsberg. Striden mellom baglere og birkebeinere hadde nå blusset opp igjen, og en sønn av Håkon Sverresson svevde i stor fare på det baglerdominerte Østlandet. Trond prest i Eidsberg holdt derfor Håkons fødsel og dåp skjult, og han tok seg av mor og barn sammen med Erlend på Huseby i Eidsberg, en frende av kong Sverre. Før jul 1205 førte de Inga og Håkon nordover til Hamar-kaupangen. De avslo en juleinvitasjon fra den baglervennlige biskop Ivar, en frende av Inga. I stedet ble mor og sønn ført fra Lillehammer over fjellet til Østerdalen over jul, i frost og hardt snøvær, av birkebeinerne Skjervald Skrukka og Torstein Skevla. Den strabasiøse ferden fortsatte nord gjennom Østerdalen til Trøndelag, der de kom i sikkerhet hos birkebeinerkongen Inge Bårdsson i Trondheim. Vinteren 1206/07 tok jarlen Håkon Galen, birkebeinerstyreren over Vestlandet, Håkon og Inga til seg. De kom i baglernes vold da borgen i Bergen ble overgitt 1207, men ble frigitt ved mellomkomst av erkebiskop Tore. Under Håkon Håkonssons videre oppvekst tier sagaen om Inga. Hun ble nå trolig gift med birkebeinerhøvdingen Vegard fra Verdal, som sagaen ved en anledning kaller Håkons måg. Sammen hadde de visstnok sønnen Olav Ingasson, som 1223 styrte kong Håkons skip sammen med en bror av Inga. Inga var i Trondheim da kong Inge døde april 1217. Vegard fra Verdal var nå særlig aktiv blant de frendene og vennene som tok seg av Håkons interesser og fikk ham kongehyllet på Øyrating i juni. På forhånd hadde Inga fastet i Peterskirken til jernbyrd for sønnens kongelige byrd, men korsbrødrene i Trondheim forhindret at denne gudsprøven ble gjennomført i erkebiskopens fravær. I stedet kom Inga til å bære jern i Kristkirken i Bergen under riksmøtet 1218, i nærvær av konge, erkebiskop, jarl og andre høvdinger, dette til tross for at slike gudsdommer nå var i strid med romerkirkens lære. Da forbindingen ble løst etter noen dager, var hånden angivelig fagrere enn før. Dermed var Håkons kongelige avstamning endelig fastslått under kirkelig medvirkning. Inga var etter dette fortsatt i kongens følge. Det er tvilsomt om hun fulgte Vegard til Hålogaland, der han fikk sysle vinteren 1219–20 og ble drept 1221. Senere var hun fortsatt mye hos sin sønn. Sagaen forteller at kongen viste henne stor godhet i Bergen 1234. Hun var nå alvorlig syk, og døde før julefasten samme år. Håkons saga introduserer Inga som “en god og trofast kvinne”, og de glimtene sagaen gir av henne, er i samsvar med dette.