Slaegt

NATURALIZATION: Av Livlandsk adel OCCUPATION: Offiser, Lensherre Gerlof Nettelhorst, Født i Kapsheden i Livland; nøyaktig fødselsår er ikke kjent; Død 1643 (nøyaktig dødsdato og -sted er ikke kjent). Adelsmann. Foreldre: Godseier Eberhard von Nettelhorst (død mellom 1642 og 1645) og N. von Nolde (muligens Catharina von Blomberg). Gift 1) ca. 1606 med Anna Due (Taube) (død før 1614), datter av lensherre Johan Taube (Due) (død 1609) og Olive Pedersdatter Skram (død 1602); 2) ca. 1614 med Viveke (Vibeke) Bjelke, datter av godseier Åge Jenssøn Bjelke (1552–1603) og Margrethe Clausdatter Thott (ca. 1550–ca. 1640). Svoger til Jens Bjelke (1580–1659); svigerfar til Sigvard Gabrielsen Akeleye (ca. 1585–1659; se NBL1,bd. 1). Gerlof Nettelhorst var en livlandsk adelsmann som kom til Norge som lensherre. Han var en fremtredende militær og stor godseier og er et godt eksempel på det tidlige 1600-tallets handlekraftige adelsmenn. Nettelhorst stammet fra en gammel adelsslekt som hadde stor utbredelse i Pommern, Preussen og Baltikum. Muligens stammer slekten fra Nederland, hvor det nær Lochum finnes et gods med navnet Nettelhorst. Nettelhorsts foreldre eide godsene Kapsheden og Okten, hvor han vokste opp. Vi kjenner ikke hans utdannelse, men han behersket foruten tysk og dansk også russisk og polsk, noe som gjorde ham til en nyttig mann for den dansk-norske kongen. 1599–1607 var Nettelhorst hoffjunker hos kong Christian 4. Han ledsaget 1602 kongens yngste bror hertug Hans på hans reise til Russland, hvor hertugen skulle gifte seg med tsarens datter. Hertugen ble imidlertid syk og døde før ekteskapet ble inngått. Nettelhorst besøkte Norge i følge med kongen og ble 1609 forlent med Idd og Marker len, som han satt med til sin død. Han bodde oftest på setegården Os i Halden. Under Kalmarkrigen 1611–13 fungerte han som kaptein, og fra 1628 var han oberstløytnant og sjef for Båhusiske infanteriregiment, foruten at han ofte førte kommandoen på Båhus slott når lensherren var fraværende. 1632 ble han også toller og sisemester (ansvarlig for innkreving av aksisen, en avgift på forbruksvarer) ved Svinesund. Nettelhorst samarbeidet med svogeren Jens Bjelke for å styrke den norske adels privilegier og deltok i en rekke adelsmøter. Det hevdes at han ved sitt første ekteskap skal ha blitt eier av setegården Gedsholm i Skåne, noe som er tvilsomt. Det var i Norge Nettelhorst ble stor godseier, og hans viktigste hovedgård var Os, som han antakelig kjøpte av Mogens Svales og Maren Bjelkes arvinger. Omkring 1620 kjøpte han Holleby i Tune, og han pantet til seg grev Axel Lewenhaupfs gods. Nettelhorst hjalp Anders Blomme med å bygge opp Berbygodset, og som kreditor overtok han 1634 eiendommen. Han hadde tidligere overtatt Blomsholm i Båhuslen som dekning for Blommes gjeld. Nettelhorst eide en tid Evje i Rygge og Veden i Halden, men disse godsene måtte han avstå til Jens Bjelke. Med sin andre hustru fikk han Hollagodset i Hemne, men også denne eiendommen solgte han 1635 til svogeren. Nettelhorst arronderte sine godser, blant annet ved makeskifter med kronen, og samlet mest mulig leilendingsgods rundt setegårdene. Dette gjorde at han kunne utnytte bøndenes arbeidsplikt bedre. Til godsene hørte en rekke sager, og han utførte skurlast på eget skip. Eiendommene ble ved hans død delt mellom mange arvinger. Nettelhorst førte en rekke prosesser, bl.a. mot Sissel Brun og hennes sønn Daniel Bildt. Striden dreide seg om sagrettigheter og sperring av elver. Daniel Bildt hadde latt hugge løs en av Nettelhorsts tømmerflåter, og han mistet en del plank og ble tildømt en erstatning på 500 riksdaler. Nettelhorst brydde seg ikke alltid om avsagte dommer og ble innimellom skarpt tilrettevist av kongen. 1634 ble Nettelhorst og jomfru Mette Bildt refset av biskop Glostrup for deres nære vennskap. Han hadde ifølge biskopen latt seg drille og gav jomfruen penger, noe som ble til tap for hans egen hustru og barn. Nettelhorst hadde en rekke barn; datteren Øllegaard var gift med Sigvard Gabrielsen Akeleye, mens Margrethe var gift med Peder Bagge til Berby. ------------------------- Berg kirke har en fri beliggenhet på en høyde ca. to kilometer nord for Iddefjorden. Det er en middelaldersk steinkirke med rektangulært skip og et smalere, usedvanlig langt kor som antakelig har fått sin nåværende størrelse ved en utvidelse i seinere middelalder. Skipet har en høy takrytter i vest. Berg kirke har i løpet av de siste vel hundre år gjennomgått to større restaureringer, først i 1876 og siden i 1936. Berg kirke har et vakkert interiør. I likhet med kirken i Idd, har den en døpefont i kleberstein fra middelalderen. Altertavlen og prekestolen skriver seg fra begynnelsen av 1600-tallet og er meget representative for norsk kirkekunst fra renessansen. Begge deler ble gitt som gave av lensherren Gerlof Nettelhorst. Øverst på altertavlen er skåret inn den dansk-norske kongens våpenskjold. I neste oppsats kan man se tre skjoldmerker, som sannsynligvis har tilhørt familiene til Nettelhorst og hans kone Vibecke Bjelke. Av øvrige snittverk kan nevnes evangelisten Johannes til venstre, Jesus på korset i midten og apostelen Peter med nøklene til høyre. Gaven fra Nettelhorst var en såkalt bokstavaltertavle. Den regnes som noe av det fineste som er bevart av dette slag i Norge.

Litt historie fra boken "Frederikshalds og Frederiksstens historie indtil 1720" AF C. O. MUNTHE - Kaptein i Generalstaben - utgitt 1906: Os (les Halden) var forøvrigt ikke den eneste Havne- og Lasteplads for Trælast i Idde og Marker Len. Fra Sponviken til Folkeaaen og Ørbakke, inderst inde i Iddefjorden, havde Trælastskuderne fra den første Tid mange Ankerpladse, hvor de kjøbte rund eller skaaren Last, saavel Eketømmer, Gran- og Furu-Master, Spirer eller Bjelker som danske og hollandske Deler og Bord. Den skaarne Last var jo vistnok nærmest at søge ved Elvemundingerne, specielt ved Tistedalselvens, Folkeaaens og Enningedalselvens Udløb; men rund Last var ogsaa andetsteds at faa. Efterat GERLOF NETTELHORST havde tiltraadt Lenet og bleven Eier til Os Gaard, forbød han Bønderne ved Bunden ar Fjorden at handle med „de danske Skuder og Kreier med andre", som førte Øl, Brød og anden „Fetallie" herind og tiltuskede sig Tømmer og Deler istedet. Denne Handel blev -- formentlig efter de gamle Bestemmelser om Lensmandens Forkjøbsret --- forbeholdt Sagmøllerne under Berby, hvoraf ihvertfald en „laa til Lenet" i. Han hindrede desuden Bøndernes frie Flødning i Enningedalselven ved at „lægge Bommer" i Elven adskillige Steder og negtede at slippe deres Tømmer igjennem uden Afgift, medens han selv lod fløde, naar han lystede og derved skadede Fiskeriet i Elven. Tidligere havde Regelen været, at Elven for Fiskeriets Skyld skulde være fri og ren for Tømmer fra Korsmesse om Vaaren (3. Mai) til Korsmesse om Høsten (14. September). Dette klagede da Enningedalsbønderne over ved Herredagene i Oslo 1616, og endel „gode Mænd" fik Befaling at undersøge Sagen, men Bønderne fik kun delvis Ret. NETTELHORST blev i 1617 paalagt at fjerne de paaklagede Bomme i Elven og fik tillige en skarp Tilrettevisning, forat han selv og hans Folk, ham uafvidende, havde „taget nogle Foræringer" af Bønderne, hvis Tømmer blev sluppet frem gjennem Bommene. Derimod sees ikke, at der er taget Hensyn til Bøndernes Klage over at være negtet sin frie Handel med Trælastfartøierne ved Fjordbunden. Denne Side af Sagen faar ikke engang de „gode Mænd" Ordre til at undersøge.

Lensmannsstillingen skjøttet Gjerlov Ovesen Nettelhorst, som senere sluttet i ombudet og ble lensmann i Hemne tinglag. Som avgått på grunn av alderdom bodde han på Gløstad på Hitra. Han var en meget respektabel og streng herre. Som lensmann var han hard og brutal mot befolkningen, som klaget til kongen over ham. Det resulterte i at han, ifølge et skrift fra 1617, fikk en skarp irettesettelse for sin opptreden. Som sønn av en liflandsk adelsmann kom han fram til hoffjunker og omtales som sådan i 1599 og 1607. I denne stillingen fulgte han kongen på mange reiser, til Norge bl. a. Like så fulgte han prins Hans som hoffmarsjal på reisen til Russland. Under oppsettingen av den norske hær under Trettiårskrigen ble han regimentsjef for de Båhusiske regiment. Etter den opprinnelige planen var det Jens Bjelke som skulle være oberst for dette regiment, men han ble fritatt. Det synes som Bjelke ved denne anledning har bundet seg til bestemte løfter og avtaler til Nettelhorst. I hvert fall ble han gift med Wiveke Bjelke, søster til kansleren Jens Bjelke til Østråt. Hun var da eier av Holdengodset i Hemne.

Records not imported into FAM (family) Gramps ID F0543: Line ignored as not understood Line 54369: 2 _PGVU Karsten

Records not imported into FAM (family) Gramps ID F0043: Line ignored as not understood Line 53291: 2 _PGVU Karsten